John Haldorsen Dale var bonde på Dalegården, og ei tid var han ordførar i Bruvik kommune. Han var oppteken av lokalhistorie, og har samla  mykje stoff om Dale Musikkforening  heilt frå starten i 1881.

Reine skattekista, både for notid og ettertid.
Dale var ein god forteljar , og vi vel å bruka hans eigne ord i den delen av soga vi har frå han. (1881-1940)

Soga om Dale Musikkforening frå 1881 - 1940

Nedteikna av John Haldorsson Dale.
Utlånt av Harald Dale.

Musikklivets historie paa Dale er like gammel som stedets bebyggelse. Før arbeidet med anlegg av fabrikkene blev paabegyndt i 1878, bodde ingen mennesker her hvor fabrikken nu ligger. Naturens ensomhet raadet i mange kilometers omkreds. Naar anleggsarbeidet med dets vanlige særpreg var avsluttet og fabrikken kom i full drift omkring aarskiftet 1879-80 og den nye arbeidstokk hadde installert sig, kom det snart et friskt og livlig folkeliv til utfallelse. Blandt tilflytterne som kom fra en eldre tekstilfabrikk  var det 3 unge menn som medbragte hver sitt horn. De begyndte strakst aa bruke sine instrumenter baade enkeltvis og samlet.

En dag kom her til stedet en tilreisende musiker, Reinert Johannessen, tidligere ansatt i Bergens Brigade. Efter lyden  av tonene oppsøkte han  de 3 musikanter , slo sig ned hos dem, fikk arbeide her som tapetserer, blev en god musikklærer for de 3, og var selv fjerdemann i kvartetten. Dette var tidlig i aaret 1880.

 Reinert Johannesen var leiar for kvartetten som opptredde for fyrste gong i juni 1880. Då Voss Musikklag vart stifta same året,  så vart han den første dirigenten for korpset på Voss. Det er vel rimeleg å tru at han flytta dit, ettersom vi  ikkje høyrer meir om han på Dale

                                         Peter Jebsen Junior

Den 7 juni 1880, fabrikkens første driftsaar, arrangerte den unge fabrikkeier Peter Jebsen junior en friluftsfest for alle sine 170 arbeidere, i anledning  sin 23 aarige fødselsdag. Festen holdtes i skogen der hvor paktergaardens hus og forsamlingshuset nu ligger.
Der var laget løvhytter mellom oldertrerene  der servertes krusøl, pølser og kringler, og stemningen var den aller beste.
Man sang og holdt taler for geburstagsbarnet, og hva som her har betydning for musikkens historie er at hornkvartetten optraadte for første gang. Peter Jebsen junior ble saa begeistret for musikken at han lovet aa skaffe nogen flere insrtumenter hjem fra Tyskland saa man kunde faa et fullstendig musikkorkester. Dette løftet holdt han ogsaa, og 5 instrumenter som straks blev tatt i bruk, kom. Men først om høsten 1881 blev den første Dale Musikkforening stiftet. I de 23 aar Peter Jebsen var eier og styrer her, var han en drivende kraft for musikk og dramatikk, og alt som kunde være til hygge og underholdning for befolkningen.
Ikke alltid saa meget økonomisk som med sin inspirerende evne.

Dale Musikforening av 1881 

Biletet tatt ca. 1885,- utlånt av Jan Cleveland.
Fremste rekke frå venstre:  Rasmus Leivestad, Mons E Rongved, Martinus Rongved, Thomas Brudvik,
Johannes Brudvik
Bakerste rekke frå venstre:  Besse Thunestvedt, Anders Kleveland, Thomas Rødberg, Hans Rønhovde,
Mons Bredsten, Hans Mikkelsen (Trondsen)

Møter og øvelser holdtes i et værelse i bolig nr.7,- som fabrikkeieren fritt overlot. Men paa grund av de stadig utvidede arbeidsoppgaver og et ønske fra medlemene  blev et annet lokale leiet til dette bruk.
Foreningens første medlemmer var følgende:

Martinus O Rongved, Mons Rongved, Olai Sjursen, Andreas Skreien, Sofus Iversen,
Hans Rønhovde, Johannes Dale (Jebsen-Johannes) og Anders Kleveland,-i alt 8 mann.

Dei første dirigentane
Foreningen engasjerte en mann i Bergen,- en orgel og pianostemmer Haakonsøn som instruktør.  Han kom her hver uke og gav undervisning i musikk. Paa en utflukt som foreningen hadde i 1882 traff de sammen med en meget dyktig og begeistret musiker som de antok til instruktør.
Dette var Musikksersjant Rye,- esskornerttist i Bergens Brigade. Han kom her en gang hver uke med dampskip fra Bergen til Dalebryggen, og derfra til fots op her for aa instruere i musikk. Han varslet som regel sin ankomst med en kornettsolo fra Daleveien før han kom inn på stedet.Ofte var det:”Tenk naar engang hver taake er forsvunden”,- og dermed var hele Dalebyens liv under musikkens tegn saa lenge Ryes opphold varte. Paa dampskipet fikk  han ogsaa reise gratis paa disse reiser, mot at han spilte paa stoppestedene utover Sørfjorden. Dette var i den idylliske tiden før jernbanen kom i drift.
Under de nevnte musikkinstruktører gjorde de unge Dalemusikere store fremskritt, og de nermeste aar fremover kom det evnerike og intresserte unge menn med i arbeidet, som også blev dyktige nok til aa overta ledelsen.
I 1890 gjorde nogen meningsforskjell sig saa sterkt gjeldende at det oppsto splittelse, og foreningen delte sig i 2 lag.Det ene kalte sig Brage, og det annet Føniks. Det gikk en tid i innbyrdes konkurranse, men guttene kom snart til fornuft og slo sig sammen igjen  den 4.mars 1892 under sitt gamle navn Dale Musikforening. I lovene etter denne nyordning heter det:” Foreningens formaal er at vekke og nære sansen for god musikk og derigjennem for alt ædelt og godt.” Det samlede antall medlemmer var nu 28 mann fordelt paa horn og strykemusikk.

Andreas Sevald, dirigent i Bergens Brigade blev ansatt som intruktør. Han kom her en gang ukentlig i ca.2 aar.

      Andreas Sevald

 I 1893 bygget foreningen en stor rummelig musikkpaviljong paa en aapen plass ved Dalseidveien, omtrent halveis mellom broen og Holhovden.
Fra denne paviljong gav foreningen musikkunderholdning hver søndag for de i Dalseidveien  promenerende publikum.
Fra 1887 til 1896 var strykeorkesteret nesten stadig opptatt med ”Det dramatiske selskap” som holdt til i turnhuset. Fra 1890 var hornmusikken i en aarekke engasjert av Inderemisjonen til aa spille koraler ved opbyggelsemøter i forsamlingshuset, og fra 1895, naar kirken var bygget, spiltes koraler sammen med orgelet under gudstjenesten flere aar fremover. De stedlige musikkinstruktører og dirigenter som virket i hver sine perioder i de første foreningstider var følgende:

 Lars Sjursen,                                    Rasmus Leivestad                      og Henrik Bredsten.

De var de bærende krefter i baade Janitchar og Strykeorkesteret i ¼ hundrede aar. De vanskelige økonomiske forhold som besto her i 1903-1905 innvirket i aller høyeste grad på musikklivet. I 1904 hadde musikkforeningen sjelden øvelser, og var kun leilighetsvis samlet, helst naar det gjaldt et bryllup eller lignende.
Ved aarhundreskiftet blev et nytt musikkorps stiftet, det saakalte Hattefabrikkorps, som bestod av unge menn som for det meste arbeidet i hattefabrikken. Dirigent for dette korpset var Henrik Bredsten. Da saa fabrikken i 1903 gikk konkurs, reiste flere aktive musikere bort fra stedet, og begge musikkorps blev saa og si oppløst. Dette forhold var helt utilfredstillende for et saa folkerikt sted, og nogen unge gutter begyndte aa legge planer for aa opprette en ny musikkforening. Det var tonenes frø som var saat som nu tok til aa spire. De unge som gjennom sin barndom hadde opplevt en musikkens glanstid,vilde nu forsøke aa gjenreise dette arbeid.

I mars 1905 blev planen virkeliggjort og Dale Musikkforening igjen stiftet. De som tok initiativet til dette skritt var:
Halvdan Bredsten, Johan Hesjedal og Anton O Kleveland.

 DMF 1905

Fremste rekke fv: Johan I Hesjedal, Bjarne Vatle, Olav Ingebrigtsen, Anders Kleveland,
Halvdan Breistein, Hjalmar Rønhovde og Albert Ellertsen.
Bak f.v.: Anton Kleveland, Bertholdt Omdahl, Hans Tunestvedt, Sigurd Rønhovde, John Taule, Jacob Hesjedal og Anders Hjørnevik.

Foreningens besetning
Av det nedlagte Hattefabrikkorps blev innkjøpt 2Bkornetter, 2 Ess althorn,1 Ess klarinett og 10 store notebøker, alt for 70 kroner.
Resten av de nødvendige instrumenter fikk foreningen laant eller kjøpt hos medlemmer av den gamle foreningen,  som eide sine instrumenter selv. 1 tuba fikk man laane av den gamle foreningen, senere 1 helikon og trommer. Dette var felles eindom  og  gikk senere i arv til Dale Musikkforening av 1905.
Foreningens første sammensetning var slik:
Fløyte: Oskar Kleveland, Ess-klarinett: Bernhard Seim, B-klarinett: Halvdan Bredsten,
1ste B-kornett: Bjarne Vatle, 2dreB- kornett: Johan I Hesjedal,
1ste Tenor: Olav Ingebrigtsen, 2-dre.Tenor: Hans Tunestveit,
1ste Althorn: Sigurd Rønhovde,Basun:John Søvik, Tuba: Olai Hesjedal,
Smaatromme: Anton O Kleveland.

Da de 10 blaasere som foran er nevnt var komt saa langt at de kunde spille koraler, nasjonalsanger og nogle marscher, blev 2 medlemer av den gamle forening med, nemlig Besse Tunestvedt paa althorn og Mons Bredsten som stortambur. Et medlem av Hattefabrikkorpset, som hadde vært til sjøs, Anders Hjørnevik blev senere med som bassist.
Som dirigent blev ansatt Spinnerimester Anders Kleveland som hadde vært bassist i den første forening. Han paatok sig  arbeidet med glede, for han var svært interessert i musikk. Anders Kleveland hadde dirigentstillinen i 20 aar, og la ned et meget godt arbeide for musikken paa Dale, et arbeide Dale Musikkforening og befolkningen har grunn til aa være takknemlige for.

Med liv og lyst
Foreningen har fra første stund drevet sine øvelser med liv og lyst, og regelmessig 2 gange ukentlig (tirsdag og torsdag). I den første tid var det smaatt med midler til kjøp av noter og instrumenter. For aa faa litt i kassen, paala medlemmene sig en ukentlig kontingent, og samlet ogsaa inn en del paa andre maater (frivillig bidrag innført i kontrabøker). Et laan  blev opptatt hos a/s Dale Fabrikker til innkjøp av ny basun (tubafon).
Da øvelsene var saa langt fremskredet at dirigenten vaaget sig til, begynnte foreningen aa spille ved festlige tilstellinger innen og utendørs, basarer og lignende. Herved tjente man en del penger som gikk til komplettering av instrument og notesamling.Ettersom aarene gikk arbeidet foreningen sig fremover saavel økonomisk som i musikalsk ferdighet. I 1909 og 1910 blev musikkforeningen engasjert til aa spille til 17 maitogene på Voss. Etter vel utført assistanse der , kom musikerne hjem og stillte med en gang op i barnetoget og gikk den vanlige 17mairunden til glede for alle barn og voksne. I 1912 blev gitt konserter i Ytre Arna og i Odda. I 1914 opprettet foreningen strykeorkester som har drevet iherdig med øvelser, og er med aarene kommet saa langt at det staar omtrent paa høyde med janitsjarorkesteret.Strykeorkesteret har vært meget benyttet ved festlige anledninger innendørs, særlig i tidsperioden 1918-1939.

Stryken
I 1914-16 hadde musikkforeningen en vanskelig tid aa gjennomgaa. I denne tiden reiste flere aktive musikere bort fra stedet, og interessen minket hos de som var igjen.Det saa ut som om foreningen skulle dele skjebne med den gamle forening, men heldigvis gikk det ikke slik.Da de 

Med liv og lyst
Foreningen har fra første stund drevet sine øvelser med liv og lyst, og regelmessig 2 gange ukentlig (tirsdag og torsdag). I den første tid var det smaatt med midler til kjøp av noter og instrumenter. For aa faa litt i kassen, paala medlemmene sig en ukentlig kontingent, og samlet ogsaa inn en del paa andre maater (frivillig bidrag innført i kontrabøker). Et laan  blev opptatt hos a/s Dale Fabrikker til innkjøp av ny basun (tubafon).
Da øvelsene var saa langt fremskredet at dirigenten vaaget sig til, begynnte foreningen aa spille ved festlige tilstellinger innen og utendørs, basarer og lignende. Herved tjente man en del penger som gikk til komplettering av instrument og notesamling.Ettersom aarene gikk arbeidet foreningen sig fremover saavel økonomisk som i musikalsk ferdighet. I 1909 og 1910 blev musikkforeningen engasjert til aa spille til 17 maitogene på Voss. Etter vel utført assistanse der , kom musikerne hjem og stillte med en gang op i barnetoget og gikk den vanlige 17mairunden til glede for alle barn og voksne. I 1912 blev gitt konserter i Ytre Arna og i Odda. I 1914 opprettet foreningen strykeorkester som har drevet iherdig med øvelser, og er med aarene kommet saa langt at det staar omtrent paa høyde med janitsjarorkesteret.Strykeorkesteret har vært meget benyttet ved festlige anledninger innendørs, særlig i tidsperioden 1918-1939.

Stryken
I 1914-16 hadde musikkforeningen en vanskelig tid aa gjennomgaa. I denne tiden reiste flere aktive musikere bort fra stedet, og interessen minket hos de som var igjen.Det saa ut som om foreningen skulle dele skjebne med den gamle forening, men heldigvis gikk det ikke slik. 
Ved forenede anstrengelser fra medlemenes side   reiste foreningen sig av dvale, og har siden stadig gaat fremover. Interessen har øket og er stadig stigende. I 1916 var foreningen engasjert til aa spille i et losjestevne på Evanger, hvor ogsaa Losje Hordaland deltok.

 "Stryken" fra 1936

Fremste rekke f.v: Johan Brudvik, Georg Dankertsen, Halvdan Breistein, Sigurd Ekanger, Ingolf Brudvik (Dir.) Ragnar Takvam (framfor Brudvik) Olai Hesjedal, John Hesjedal, Olav Rolland.
I midten f.v.: Oscar Cleveland, Martin Rongved, Arvid Kleveland, Arnfinn Ekanger, ?, Sigurd Ekanger, Randolf Dankertsen, Olav Ekanger, Sverre Hvidsten, ?,
Olav Kvamme, Erling Lilleskare, Johan Hesjedal, Sigurd Hvidsten, Arvid Reigstad.
Bakerste rekke f.v.: Sigurd Zakkariassen, Per Øie, ?, John Sääv, Åsmund Lilleskare, Anton Taule, Harald Ekanger, Alfred Brudvik, Lyder Ekanger.

Nye Instrument
I aaret 1920 kjøpte musikkforeningen nesten helt ny besetning messinginstrumenter fra firma Akerman &  Lesser i Dresden.  Kjøpesummen var  ca. 800 kroner. Foreningen fikk sin første sekretær i 1922, og alle forhandlinger og vedtak blev fra den tid bokført. Først i 1924 fikk foreningen fast konstitusjon med ordentlige lover. Før hadde det vært løsere sammenslutninger med muntlige vedtak man forholdt sig til.
En meget vellykket konsert hadde foreningen i Nordheimsund i 1922.

Hordaland Musikklag
I 1925 blev Hordaland Musikkforbund (Hordaland Musikklag) stiftet.
Dale Musikkforening er en av de foreninger som var med aa stifte dette forbund, og staar fremdeles tilsluttet det.
Det første musikkstevnet blev holdt i Rosendal i 1925 hvor musikkforeningen deltok. Siden har foreningen deltatt i samtlige musikkstevner med unntakelse av stevnet på Hop i 1934, og på Nesttun i 1939, på grunn av at foreningen var engasjert annet steds, som vi skal høre om senere.
Disse musikkstevner har bidratt til å høyne musikken og samtidig drive den frem til et høyere nivaa. Oscar Cleveland og Ingolf Brudvik var også involvert i styret i Hordaland Musikklag. Cleveland satt i styret ialt 4 aar derav som formann i 1933. Brudvik som formann i 1931
Musikkforeningen var engasjert av Evanger Ungdomslag til aa assistere ved avsløringshøytidelighetene for Knute Nelson bautaen den 6 juli 1924.
I aaret 1926 assisterte Dale Musikkforening ved avsløringsfestlighetene  for konsul Peter Jebsens bauta her.
I aaret 1927 assisterte Dale Musikkforening  ved Det Norske Arbeiderpartis 40-aars jubileumsfestligheter i Bergen. Det bemerkes at Dale Musikkforening her var hovedkorps med konsert i Nordnesparken om formiddagen, førende korps i demostrasjonstoget om eftermiddagen og konsert i Nygaardsparken om kvelden, med et stort og lødig program som blev utført meget flott.
Samme aar assisterte foreningen ved  Voss Arbeiderpartis jubileum paa Voss.
Disse stevnedagene er til dels slitsomme og travle dager for musikerne, og en kan bli ordentlig trett og utkjørt etter saadane assistanser.
Men med nytt mot tar musikerne fatt på ny, og på større oppgaver, og det gaar stadig fremover.
I 1928 assisterte foreningen baade med jantitsjar og med strykeorkester ved  Dale K F U K sitt 20 aarsjubileum.
Samme aar hadde musikkforeningen en tur til Voss-Stalheim-Gudvangen-Balestrand. Dette var den 3 til 6 august 1928.
Turen var arrangert av f.hv. fabrikkbestyrer Joef Hartington som ogsaa for det meste finansierte turen. Dette blev en på alle måter vellykket og minnerik tur for alle deltakere.

Det hadde i mange år vært et savn at det ikke fantes piano i nogen av lokalene her paa Dale.
Skulde man ha konsert maatte man tigge aa be for aa faa laane et piano for anledningen hos dem som eide et slikt, og dertil betale en leie av kr.20,- . Eieren forlangte ogsaa instrumentet tilbakebragt straks efter benyttelsen. Med hensyn til øvelsene var det fullstendig anbulerende paa grund av at ovennevnte instrument manglet. Musikkforeningen fandt det da raadeligst aa anskaffe sig et piano for aa kunde drive strykeorkestret. Dette var i aaret 1928.
Dale Musikkforening  fikk ogsaa den ære å representere Hordaland Musikkforbund for første gang på Vesterlens Musikkstevne i Stavanger i aaret 1929. Musikkforeningen fandt det best aa kombinere denne turen med en konsert i Haugesund hvis det var mulig. Dette lot sig gjøre idet Haugesund-korpsene velvilligst tok sig av arrangementet. Foreningen reiste fra Bergen med nattruten  fredag aften den 14 juni (med full musikk)
med ankomst Haugesund lørdag morgen kl 05.00. Efter etpar timer hvil og litt forfriskninger gikk musikerne ut for aa bese byen. Konserten blev holdt i byparken kl 19.30 om kvelden. Konserten var vellykket hva prestasjonene angaar, men inntektene var mindre bra. Efter konserten var Dale Musikkforening Haugesund-korpsene sine gjester i en privat bolig  hvor der servertes kaffe og smørbrød. Det hyggelige samværet varte til kl.01.00,- om natten da man fandt at det var paa tide aa bryte op for aa faa en liten blund.
Haugesund-korpsene hadde i anledning Stavangerstevnet leiet 2 baater som skulde gaa fra Haugesund kl 05.00 om morgenen. Den ene av disse skulde foreningen følge gratis mot aa spille ombord.
På stevnet i Stavanger fremførte musikkforeningen i teatret om formiddagen Fr.von Suppes Dichter und Bauer Overture, eller  overtyren til dikter og bonde, som fikk en konsis og flott utførelse, hva de mange gratulasjoner og lykkeønskinger ogsaa vidner om. Under eftermiddagens konserter som blev avholdt paa Bjergsted fremførte musikkforeningen Hyldningsmarch til Sigurd Jorsalfare av Edvard Grieg. For denne prestasjon høstet ogsaa foreningen meget bifall. I det hele fikk Dale Musikkforening en meget fin og god kritikk i Stavangeravisene for sine prestasjoner.

 Stavanger  - Vesterlens Musikkstevne 1929

Det kunne kanskje ikke skade aa ta med en liten historie fra Stavangerstevnet:

Som kjendt  bærer speiderpiker emblemene foran hvert musikkorps, og saaledes ogsaa foran Dale Musikkforening. Denne speiderpike var imidlertyid noksaa taus og isolert, og tiltrods for at de unge musikere forsøkte aa  spøke med henne for aa faa samtalen i gang, hadde hun vanskelig for aa tø opp. Her skal det bemerkes at samtlige korps var bykorps, og en del meget dyktige korps. Det saa nærmest ut som de andre pikene syntes synd på henne fordi hun skulle bære merket til et landskorps som antagelig ikke kunde prestere noget av betydning. Men efter konserten smeltet isen, og hun fikk baade mund og mæle. Nu  smilte hun lykkelig fordi hun fikk bære Dale Musikkforenings merke, og alle de andre speiderpikene samlet sig for aa lykkønske henne. Det hele endte med at hun lot sig avfotografere sammen med Dale Musikkforening hos en amatørfotograf ute paa Bjergsted, men til alt uhell blev billedene ikke brukbare.
I aaret 1930 assisterte Dale Musikkforening ved et stevne paa Mo i Modalen (Nygardstemna). Samme aaret  hadde foreningen en konsertturne til Voss, Tyssedal og Odda som var meget vellykket i alle deler. Efter konserten i Odda var dalemusikantene i Tyssedal og Odda Musikklags gjester til et festlig samvær som varte til over midnatt.
Musikkforeningen blev engasjert til aa spille paa Stalheim Hotel den 25 og 26 juni 1931. Den 17. oktober 1931 assisterte foreningen ved grunnstein-nedleggelsen til Dale Gamleheim.
I 1932 assisterte foreningen med baade janitsjar og strykeorkester ved innvielsen til Dale Gamleheim.
Aaret 1933 var Dale Musikkforening arrangør av Hordaland Musikklag sitt 8. stevne,
Et ganske stort arrangement, ja sikkert det største i Dale Musikkforenings historie hittil. Den daværende formann Otto Dankertsen nedla her et ganske stort og godt arbeide baade under forberedelsen og under selve stevnet. Et arbeid som musikkforeningen  bør være ham takknemlig for.
Her bør ogsaa nevnes dekorasjonskommiteens formann Erling Lilleskare, som ogsaa var med i hovedkommiteen og var saaledes sterkt opptatt med stevnearrangementet. For øvrig var samtlige medlemmer med i arbeidet, idet foreningen var oppdelt i kommiteer, slik at enhver hadde sitt aa ivareta. Det bør ogsaa nevnes at en hel del menn og kvinner utenom musikkforeningen var behjelpelig under stevnet, saa det maa regnes med at ogsaa de har sin andel i det gode resultatet. Det hele arrangement blev avviklet til alles tilfredshet, meget godt og ganske knirkefritt.

Ingolf Brudvik fungerte som dirigent i tiden fra Rasmus Klevelands fratredelse, og blev ansatt som dirigent i 1927.Han innehadde denne stillingen i 1929 da han for en tid reiste bort fra stedet. John Saav blev ansatt som dirigent 17.desember 1929 og fortsatte i stillingen ut aaret 1930.
Rasmus Kleveland blev ansatt på ny som dirigent 1.januar 1931. Han innehadde denne stillingen til ut aaret 1932  dahan paa grund av sykdom maatte trekke sig tilbake. Rasmus Kleveland døde i 1934 efter et smertefuldt sykeleie, en altfor tidlig død for en dyktig musiker og dirigent som han var. I aaret 1933 ansattes John Saav på ny som dirigent .Han forsatte til ut i 1934, da han paa grund av sin helbred maatte si fra sig stillingen. I aaret 1935 ansattes Ingolf Brudvik paa ny som dirigent .Begge sistnevnte dirigenter  er meget dyktige baade som  dirigenter og som utøvende musikere. Dette kom musikkforeningen til gode, hvilket musikkforeningen satte stor pris paa og er takknemlige for. Aa ha dirigenter paa stedet til enhver tid har alle fordeler, baade ved at en reduserer utgifter og at en unngår unødvendige vanskeligheter paa mange maater.
Det er vel neppe en forening som er saa kostbar i drift som en musikkforening.
Særlig merkbart er kjøp av nye instrumenter og nye noter. Musikkforeningen har i sin lengste tid holdt til med sine prøver i Festivitetslokalet.
Til sine tider er forsamlingshuset brukt, og i senere tid scenen i Dalehallen. I lang tid fremover, under Josef Hartingtons driftsledelse av fabrikken her paa Dale hadde musikken fritt hus til sine prøver,-ja,- endog  en stund gratis kull til oppvarming av lokalet. Ogsaa privat har Josef Hartington støttet musikkforeningen ved aa betale et av de nye instrumenter  som da var bestilt, og ære være ham for det. I senere aar har ogsaa A/S Dale Fabrikker ydet musikken støtte i form av et pengebeløp for komplettering av noter og instrumenter. Musikkforeningen har frem gjennom tidene vært til støtte og fremhjelp for mange gode formaal paa stedet, det være sig politiske, sosiale eller kulturelle. Om initiativet paa nogen omraader har sviktet innen befolkningen, saa har musikken atter vakt det til livet. Musikken har skapt fest og glede ved private og offentlige milepeler ved helg og høytid. Ca. 240 av stedets hustruer blev en gang som brud ledsaget til kirken av Dale Musikkforening. Og musikken er saaledes blitt en aandelig naturnødvendighet  for Dalefolket.
Musikkforeningen kan glede sig over aa ha befolkningens sympati og takknemlighet for det arbeide som har vært utført paa musikklivet omraade, og den moralske støtten har ikke vært uten betydning.Held lykke og fremgang ønskes Dale Musikkforening i aarene som kommer.”Fram daa frendar i fredeleg kappestrid, gjera verk som varer til verdi øyest.”

Avdukinga av minnestøtta for Olav Nygard. Henrik Rytter heldt tale.

Støtta vart først sett opp i `Hagastykket og seinare flytta til Mo.

Samme aar hadde musikkforeningen en tur til utlandet i ferietiden. Blant flere alternativer blev dette valgt:

Dale-Oslo-Gøteborg-København-Fredrikshavn-Kristiansand- Stavanger-Bergen- Dale. Turen tok 10 dager med reis og opphold ide forskjellige byer. Dette er en av de mest minnerike og storslagne turer musikkforeningen har hatt. I Oslo ga musikkforeningen konsert i kringkastingen.
Ligesaa paa fornøyelseavdelingen paa Liseberg i Gøteborg.
For aa kunde foreta en saadan reise, sett fra et økonomisk synspunkt, hadde foreningen oprettet en sparekasse, saaledes at hvert medlem  maatte betale et visst minimumsbeløp hver uke, til en dertil  valgt kasserer.
Det kunde nok skrives meget mer om denne utenlandstur om saa ønskes, og om plassen tillater det.
Aaret 1935 kjøpte musikkforeningen et flygel til bruk  for strykeorkestrets konserter.
Den 6 juni 1937 deltok musikkforeningen paa Vesterlens og Hordalands MusikklagsFellesstevne i Haugesund. Foreningens særnummer  der var ”Lette Kavaleri” av Suppe. Samme aar hadde strykeorkestret og Dale Mannskor felleskonsert på Valestrand og  Ytre Arna som blev meget vellykket. Av fellesprogram som var av det mer skjeldne for amatører,  maa nevnes:
”Arnes sang” av Alfred Evensen  og  Wagners ” Gjestenes inntog på Wartburg” dirigert av Kristoffer Kleive.For øvrig forløp konserten godt, og man høstet rosende omtale og kritikk for samtlige prestasjoner. Det bemerkes at i Ytre-Arna var bra lokale med udmerket scene som egnet sig godt for sang og musikk.

I aaret 1938 deltok musikkforeningen paa  Landsmusikkstevnet i Oslo.
Fellesprøve blev avholdt paa Akershus festning lørdag formiddag kl 10.00, med Musikkløytnant Evensen, Musikkhandler Farre og Kapellmester Johan Ludvig Movincel som fellesdirigenter.
Kl 15.20 : Marsjparade gjennom Oslos  gater til ”Vi kan” utstillingen, hvor de enkelte korps ga konserter.
Musikkforeningens program her var:Johan Svendsen:Rapsodi nr.3 og Edvard Grieg: Hyldningsmarsj til Sigurd Josalfare.
Kl 20.00 var det felleskonsert i utstillingens kongressal. Søndag den 26 juni kl.12.00 var det fremmøte ved raadhuset. Kl.12.20 avmarch fra raadhuset til Bislet Idrettsplass hvor felleskonserten  blev avholdt.
Konserten blev aapnet av Hordaland Musikklags fellesorkester med Wagner Sontag:
Nibelungen march dirigert av Dale Musikkforenings dirigent Ingolf Brudvik. Denne prestasjon blev belønnet med spontant bifall fra publikum til ære for baade dirigent og orkester. Kl 17.00 atter fremmøte ved raadhuset og avmarch til utstillingen, med konsert på utdstillingens festplass for de korps som ikke fikk anledning aa spille sitt program paa lørdag. Etter etpar vellykede stevnedager og med visshed om aa ha gjort det godt, reiste Hordalandsmusikerne tilbake til sine hjemsteder et minne rikere.

Aar 1939 hadde Vaksdal Musikklag og Dale Musikkforening 2 felleskonserter.
I Dalehallen den 18 mars, og en kirkekonsert i Vaksdal Kirke den 19 mars, med særnummer og fellesnummer i begge konserter.
Det har ogsaa tidligerer vært avholdt felleskonserter med Vaksdal Musikklag, en paa skoleplassen paa Vaksdal og en i parken her paa Dale.
Samarbeidet mellom disse 2 foreningene i Bruvik herred var nu kommet i godt gjenge, og hadde antagelig fortsatt, men saa kom krigen.
I 1939 avholdt Norges Bondelag sitt stevne paa Voss hvor Dale Musikkforening blev engasjert med janitsjar og strykeorkester.
Bondelaget hadde reist et stort telt i nærheten av Prestegardsmoen hvor de hadde sine møter. Her aapnet strykeorkestret lørdag kveld med ”Hyldningsmarsj” av Edvard Grieg. Senere utførte orkesteret sammen med Dale Mannskor ”Gneister” av Sparre Olsen og ”Gjestenes inntog paa Wartburg” av Wagner under stormende jubel og applaus. Da saa dette teltmøtet var slutt stilte janitsjarorkestret opp og marsjerte til jernbanestasjonen hvor det blev gitt en del konsertnummer til beste. Dale Musikkforening reiste hjem med ekstratog, ettersom det var umulig å skaffe hus paa Voss paa grund av den svære innrykkingen av deltakere til bondestevnet. Søndag morgen reiste musikerne op igjen med det ordinære vossetog. Søndag formiddag var det gudstjenesteved Sokneprest Berge og Biskop Fleischer .Under gudstjenesten spilte Bergen Divisjonsmusikk til sangene. Efter gudstjenesten deltok Dale Musikkforening i marschparaden fra idrettsplassen til Tvildemoen,  hvor det blev holdt taler og hvor Bergen Divisjonsmusikkorps underholdt. Stevnet blev avsluttet saa tidlig at musikerne kunde reise hjem med det ordinære Oslotog.Samme aar avholdtes ”Dalestevne” hvor musikkforeningen var engasjert med baade stryke og janitsjarorkester.
Det kan ogsaa nevnes at alle kor som paa den tid var i aktivitet var engasjert ,- kort sagt alle sang og musikkrefter var i aktivitet. Men uten aa være urettferdig saa maa det kunde sies at musikkforeningen var den forening som gjorde den største innsats. Fra morgen til den sene kveld var musikerne i aktivitet disse 2 stevnedagene, lørdag 24 og søndag 25 juni. Man maa ogsaa nevne den del av stevneprogrammet blev kringkastet:
Kl 20.30 omtrent  midtveis i programmet fra festen i parken lørdagskvelden blev kringkastet paa riksnettet under programmet ”orientering for lytterne”:
Prolog av student Sverre Nygaard,
Dale Mannskor: Flaggsang til Dale, dirigent Kristoffer Kleive.
Festtale av Skulestyrar Martin Birkeland.
Leikarringen :”Songdans ”.
Dale Musikkforening avsluttet den delen av programmet som blev sendt paa riksnettet med en marsj av Sandstrøm:”Regimentet kommer”,   dirigent Ingolf Brudvik. Festen fortsatte med jonsokbaal og fyrverkeri til sang og musikk. Søndag formiddag var det preik i parken av Biskop Fleischer  hvor musikkforeningen deltok med ”Preludium i Ess” av Eriksen, samt salmene” Lover den Herre”og ”Vaar Gud han er saa fast en borg.”  Det var ogsaa sang av alle tre kor.

Kl 13.00 blev kringkastet paa Bergen lokal: Interjuv med Direktør Dogger og Stevneformann Buvik.
Musikkforeningen deltok med:
Norsk Rapsodi nr.3.av Johan Svendsen, dirigent Ingolf Brudvik.
Dale Mannskor:Nordens Aand, dirigent Kr.Kleive.
Tale av Kirkestatsraad Hjelmtveit:”Fremgang i Norge gjennom 60 aar”
Godtemplarkoret Varde:Gamle Noreg , dirigent Aasmund Lilleskare.
Indremisjonskoret:Takk til Norge vaar mor, dirigent Anton Hesjedal som ogsaa var dirigent  for felleskoret som fremførte Bethovens Lovsang.
Stevnet skulle fortsette i parken om eftermiddagen, men paa grund av regn, blev det henlagt til Dalehallen hvor det veksledes med taler og med sang og musikk. Klokken 19.00 var det offisiell avslutning paa Dalestemna med salutt. I tilknytning til det som foran er skrevet kommer saa musikkfoerningens engasjement paa stedet, som gjennom 35 aar (frem til 1940) representerer ikke mindre enn ca.780 engasjement, og arrangement som fester, konserter,basarer aftenunderholdninger,stevner,1ste og 17 maidemonstrasjoner, foredrag, skistevner, turnoppvisninger, skuespill, bryllup o.s.v. Hertil kommer saa alle øvelser  og prøver som er avholdt gjennom 35 aar som utgjør en gjennomsnitt på 75 prøver pr.aar. Den tid som her er medgaat er ikke mindre enn et stort offer, og paa samme tid et stort kulturelt arbeide fra musikkernes side, til hygge og glæde for alle dalefolk. I mange aar drev den gamle musikkforeningen med aa spille julesalmer hver juledags morgen,og likeledes paaske salmer hver paaskemorgen. Den nuværende forening (av 1905) har delvis, for julens vedkommende, vært tradisjonen tro,til glede for baade store og smaa. For dem som elsker musikk og særlig julemusikk, er det uttalt at det føltes som om julen ikke riktig var kommet, om musikken uteblev. Ja, hvem av den nuværende generasjon husker ikke julemusikken fra sine barneaar? Julesanger spilt pent og med god stemning av janitsjar eller hornorkester er en fryd for enhver musikkelsker. Det har tidligere vært uttalt av fremmede, både menn og kvinner, at det var en meget pen skikk aa spille juledagsmorgen, og det har vært henstillet til musikkforeningen aa være denne tradisjonen tro,men i stedet er dette i senere aar omlagt slik at det nu spilles paa 5-6 steder medens kirkeklokkene ringer inn den store høytid.

Anders Kleveland var den første dirigent i denne tid, og hadde denne stillingen i ca 20 aar. Han har lagt ned et stort og annerkjennende arbeide for musikken paa Dale. Rasmus Kleveland blev ansatt som dirigent i 1926 efter sin far, men han ble her kun en kort tid da han fortsatte sit fag som musiker, og det viste sig den korte tiden han var her at musikkforeningen hadde en merkbar stor fremgang under hans dyktige ledelse.                                                

                                      
                             Ingolf Brudvik                    John Saav

Ingolf Brudvik fungerte som dirigent i tiden fra Rasmus Klevelands fratredelse, og blev ansatt som dirigent i 1927.Han innehadde denne stillingen i 1929 da han for en tid reiste bort fra stedet. John Saav blev ansatt som dirigent 17.desember 1929 og fortsatte i stillingen ut aaret 1930.
Rasmus Kleveland blev ansatt på ny som dirigent 1.januar 1931. Han innehadde denne stillingen til ut aaret 1932  dahan paa grund av sykdom maatte trekke sig tilbake. Rasmus Kleveland døde i 1934 efter et smertefuldt sykeleie, en altfor tidlig død for en dyktig musiker og dirigent som han var. I aaret 1933 ansattes John Saav på ny som dirigent .Han forsatte til ut i 1934, da han paa grund av sin helbred maatte si fra sig stillingen. I aaret 1935 ansattes Ingolf Brudvik paa ny som dirigent .Begge sistnevnte dirigenter  er meget dyktige baade som  dirigenter og som utøvende musikere. Dette kom musikkforeningen til gode, hvilket musikkforeningen satte stor pris paa og er takknemlige for. Aa ha dirigenter paa stedet til enhver tid har alle fordeler, baade ved at en reduserer utgifter og at en unngår unødvendige vanskeligheter paa mange maater.
Det er vel neppe en forening som er saa kostbar i drift som en musikkforening.
Særlig merkbart er kjøp av nye instrumenter og nye noter. Musikkforeningen har i sin lengste tid holdt til med sine prøver i Festivitetslokalet.
Til sine tider er forsamlingshuset brukt, og i senere tid scenen i Dalehallen. I lang tid fremover, under Josef Hartingtons driftsledelse av fabrikken her paa Dale hadde musikken fritt hus til sine prøver,-ja,- endog  en stund gratis kull til oppvarming av lokalet. Ogsaa privat har Josef Hartington støttet musikkforeningen ved aa betale et av de nye instrumenter  som da var bestilt, og ære være ham for det. I senere aar har ogsaa A/S Dale Fabrikker ydet musikken støtte i form av et pengebeløp for komplettering av noter og instrumenter. Musikkforeningen har frem gjennom tidene vært til støtte og fremhjelp for mange gode formaal paa stedet, det være sig politiske, sosiale eller kulturelle. Om initiativet paa nogen omraader har sviktet innen befolkningen, saa har musikken atter vakt det til livet. Musikken har skapt fest og glede ved private og offentlige milepeler ved helg og høytid. Ca. 240 av stedets hustruer blev en gang som brud ledsaget til kirken av Dale Musikkforening. Og musikken er saaledes blitt en aandelig naturnødvendighet  for Dalefolket.
Musikkforeningen kan glede sig over aa ha befolkningens sympati og takknemlighet for det arbeide som har vært utført paa musikklivet omraade, og den moralske støtten har ikke vært uten betydning.Held lykke og fremgang ønskes Dale Musikkforening i aarene som kommer.”Fram daa frendar i fredeleg kappestrid, gjera verk som varer til verdi øyest.”

Startside